SKRIVERIER

Tirsdag 10. desember 2002
Jeg er en skikkelig computernerd. Eller, rettere sagt - det er mora mi som er det. Jeg sitter her ved hennes splitter nye IKEA skrivebord som sikkert er 1 meter langt og 3 meter bredt, med en dritfet DELLmaskin, skriver fra Hewlett Packard, Scanner fra Epson, kabelmodem fra Netopia og NextGenTel. Over skrivebordet henger det to skap stappfulle med datautstyr samt en en og en halv meter bred hylle FULL med cd'er med program, filer og alt annet man skulle måtte ønske seg. Jeg sitter og hører på musikk med litt sånn halvveis digital forvridning, og tenker - dette er søren meg den digitale alderen. Føler meg jævli dataguru her jeg sitter, men saken er at jeg suger jo egentlig på data. Joda, kan ET språk (html) og skriver uten å se på fingrene mine, men ellers, KAN jeg egentlig noe? Det er det jeg nå skal finne ut. Fordi Anne skal bli dataingeniør. Om hun kommer inn.

Men dette ble litt for mye alvorlig prat. Sånt er ikke jeg bra til. Så jeg skal heller fortelle at jeg IGJEN hadde en drøm om en skuespiller fra The Tribe. (Hva er det med hormonene mine?!) Men denne gangen var det ikke om Dwayne Cameron, men om CALEB ROSS, som spiller en litt sånn halvskummel småkriminell lovahboy med svart hår og sminke. Og hva drømte jeg? At han tok meg med på undervannssvømming med spekkhoggere under KBS-senteret. Bare at vi var i Australia da. Så kom purken og skulle ta oss fordi vi hadde gjort det der, men da slapp jeg unna ved å spille naiv norwegian og fikk med meg Caleb i samme slengen, som etterpå takket meg på sin spesielle måte.

Herregud.

Nå, over til bybrannen i Trondheim. For som dere sikkert forstår, dette har vært et meget hett (haha) tema her i byen de siste dagene. Jeg så ikke mye av selveste brannen, da jeg var på jobb denne dagen. Men her følger en meget morsom historie om den brannen:

Jeg skulle være på jobb på Lerkendal kvart på elleve, men hadde ikke noe linsevæske igjen, så jeg måtte kjøpe det i byen FØR jeg dro på jobb, så jeg dro på min faste forretning i Thomas Angels gt. Men de var tomme for væsken, så jeg beveget meg enda lengre inn i byen for å finne (jeg fant ikke og gikk tilbake til der jeg hadde startet, men uansett,) grunnet at jeg plutselig stod utenfor News, så bestemte jeg meg for å dra på Simon Engen og hente bildene jeg hadde levert dagen før (ja så sannelig! DEN Simon Engen som brant ned!) og hentet dem ut kvart over ti. Det vil si, kjære venner, at hadde jeg kommet en halv time senere så hadde bildene vært historie... for når jeg stor å vasket gulvet på jobb rundt elleve, så kom Line (som jobber som servitør) på jobb, og hun fortalte at det var brann på News... og resten av historien kjenner vi vel ned til hver minste detalj...

En litt mer tragisk historie er at jeg hadde lagt igjen jakka til Kirsti, min gode venninne, på Ricks etter julebordet på tirsdag. Jeg var innom på torsdag for å hente den, men de fant den ikke akkurat da og ba meg komme tilbake en kveld, for da var det folk i garderobene. Hehe, la oss si det sånn at jeg fikk aldri henta den jakka... den ble offer for Flammenes Rov den også... fnis!

Jeg synes virkelig det er kjipt at byggene brant ned, og hva angår gjenreisning, her skal dere få min mening:

MODERNE NORSK ARKITEKTUR ER STYGG SÅ IKKE PRØV Å FINNE PÅ NOE "MODERNE" FORDI "MODERNE" I SAMMENHENG MED NORSK ARKITEKTUR BETYR BARE EN TING, NEMLIG STYGG STYGG STYGG!!

Og i litt mer detalj: Lag en ny vri på de gamle byggene og gjenreis News som en slags "News 2", og med dette mener jeg: lag News som den var i hovedtrekk, men lag en ny utgave av den. En slags News 2.0. Og hvorfor akkurat News? Fordi jeg savner News, jeg likte News, og jeg synes man skal fortsette å ha nattklubber i Nordre gt. 11 og ikke FLERE JÆVLA HENNES OG MAURITZ-BUTIKKER FOR DET HAR VI FAEN MEG NOK AV!!

Nuf said.

Torsdag 28. november 2002
Denne mannen redder dagen min for tiden.

Eller, han redder egentlig ingen ting, for jeg er ikke i nød for tiden, jeg har det faktisk fryktelig bra! Men han "makes my day", det er et rettere uttrykk. For egentlig er jeg imot å begynne å like sånne prettyboyer med heltestatus, et godt hjerte og ikke minst et VELDIG pent tryne (for ikke å snakke om de bicepsene... yeow!) Men saken er at rollefiguren BRAY i The Tribe er bare helt fantastisk... jeg vet ingen ting om han som spiller ham, DWAYNE CAMERON, men han har kledd av seg nok som Bray til at jeg kan si at er det ET menneske jeg skulle likt å finne i senga mi om morgenen så er det denne mannen... jeg har (kremt) allerede drømt om han et par ganger og jeg er VELDIG trist når jeg våkner igjen, for å si det sånn... fniis!

Det er stort sett tre ting som gjør Bray så sinnsykt sexy, det viktigste er at han har de mest hundeaktige "værsåsniiiilll??"-øynene det går an å ha (vet det er veeeeldig klisje, men det virker for meg), nummer to at han har VELDIG perfekt mengde med hår over hele kroppen (jeg er av den typen som ikke liker glattbarberte brystkasser) (har vært sånn etter å ha lest en bok med Isfolket der den ene rollefiguren "lekte med det mørke håret på brystkassen til (...)", forstå det den som kan) og nummer tre... finnes det en nummer tre?? Jo, han har BEIN. Jeg elsker menn med skikkelig fine bein (kanskje fordi mine er stygge) men denne gutten har lår til tusen.

Objektivisering? Neppe... kun beundring ;)



Om jeg kunne fått opplevd en type se på meg med DETTE blikket EN gang i mitt liv, DA... skulle jeg frivillig tatt spaden, gravd min grav, skutt meg selv, lagt meg nedi og gravd over jorda igjen etterpå (PLUSS vanne plantene selv...)

Torsdag 21. november 2002
Aaaaahh! For en deilig dag! Og hovedgrunnen er at jeg FAKTISK kom meg opp klokka ni!! Er jeg ikke flink?? Så dro jeg i stallen og gjorde litt stallarbeid før jeg dro hjem til morzan der jeg satte meg foran pc'en, og der har jeg sittet stort sett hele dagen... uten avbrytning av min (jeg vet, Anne og fjortisgreier, men sånn er det vel bare) nye yndlingsserie, "The Tribe", en serie om en gjeng kids som er etterlatt til seg selv, anarki og VELDIG mye sminke etter at alle de voksne har blitt drept av ett eller annet slags virus. Jeg jobber med å lage en egen liten Tribe-side, samme som jeg jobber med en Muse-side... det finnes ingen norske Tribe-sider, så jeg MÅ jo nesten gjøre det for å være først... det er en sånn sykelig trang jeg har.

Ellers så kan jeg fortelle at jeg har kommet inn på realfagsforkurs på HIST, noe jeg ser veldig fram til, selv om det kommer til å kreve ENORM selvdisiplin siden det er sånn ca to år siden jeg studerte "på ordentlig". (Har stort sett bare jobbet på pizzaplassen det siste året.)

Ang. The Tribe, skal lete opp et bra bilde og putte inn her nå, så får dere se hva dette dreier seg om. (Eller du kan skru på NRK 1 hver dag fra mandag til torsdag klokka halv fem.

Adios Amigos!

Mandag 4. november 2002
I dag var en sånn dag. Og når jeg sier det så vet du selvsagt ikke hva jeg tenker på. Men det jeg mener er en sånn dag der alt bare står stille. Og det står ikke frustrerende stille, sint stille, glad stille eller trist stille. Alt står bare bom fast på stedet hvil og man har ikke lyst til å gå noen retning i det hele tatt, man vurderer å snu og gå tilbake samme veien men ender opp med å bare stå der og gjøre ingen ting.

Det som skjedde med meg i dag var at jeg gikk ut av leiligheten, gikk til bussholdeplassen og så en buss kjøre, og da var det et kvarter til neste buss gikk (egentlig var det bare 5 minutter siden det var rush, men det tenkte jeg ikke på...) så jeg gikk mot platekompaniet men snudde ganske raskt, for jeg er ikke så veldig glad i platekompaniet akkurat (de er mer terrorkompaniet.) Så ble jeg bare stående der og måpe uten å gjøre noe som helst... før jeg tuslet bort Thomas Angellsgata og bort til Free Record Shop der jeg gikk inn i et minutt for så å gå ut igjen og stille meg utenfor og bare gjøre ingen ting igjen... det var veldig merkelig. Til slutt fant jeg en buss og endte opp på en Rimibutikk der jeg ble stående og titte ned i en frysedisk full av døde kyllinger til 23 kroner kroppen, og tenkte "jeg må jobbe rundt 12 minutter for å få råd til å ete et helt dyr, et dyr som en gang løp rundt (nei forresten, det satt sikkert inne i et lite bur) og spiste frø (eller kanskje fikk en slange trykt ned i halsen?) og jeg kjente at jeg sakte men sikkert ble fryktelig kvalm. Så jeg kjøpte meg tre bananer til middag og gikk hjem til mora mi.

Jeg trenger en Aphex Twin-cd. Eller en ny Muse-cd. Satan.

Søndag 29. september 2002
Oj! Faktisk glad i dag. Det er første gangen jeg skriver noe her også, så det passer jo forsåvidt ganske bra. Dagen min i dag har vært sånn: 1) stod opp og hørte litt på Muse 2) prata med mine fantastiske romkompiser 3) tok bussen til mor mi der jeg ga henne den fantastiske bursdagsgaven hennes (to billetter til "Kvinner på Randen") og 4) skal snart på bursdagsmiddag til mitt søskenbarn til tanta og onkelen min, og han lager VELDIG god mat (onkelen min asså.)

Ellers. Hører nå på konsertversjonen (hvertfall Zenith-Hullabaloo-versjonen) av "Bliss" av Muse. Fantastisk kult å bare høre på den også, men kan liksom se for meg alle de syke tingene de gjør på slutten fordi det er siste sangen på konserten (trasher scenen osv.) Bliss er bare en fantastisk kul sang og Muse er et fantastisk kult band. Det er faktisk yndlingsbandet mitt akkurat nå, og kommer til å være det l-e-e-e-e-nge!

Anyways, må ztekke nå. Shibby!

Tilbake til skriveri-arkivet