SKRIVERIER

Lørdag 7. (? det er lørdag væffal) november 2003

Auauaaaauuu....

Vondt i hodet nå. Veldig vondt. Trenger mat. Og vann. Og trøst. Ikke greit å være fyllesjuk. Var på bursdagshyttetur til en kompis i går. Endte med seriøst store bål, alt for mye vin og party party til syv i mårrest. Det beste av alt er at jeg kjørte hjem i morgest rundt tolv. Hadde sikkert 1,2 i promille. Heldigvis ble jeg ikke stoppa. Huffameg. Kan forøvrig nevne at jeg igjen er nede på 67 kilo - and counting. Skal bli "ett tynt strek" som min engang svenske brevvenn sa. Er godt på vei. Har nå en ganske fabelaktig kropp. Synd ingen vil se den. (Er jeg full ennå eller hva?)

Skulle gjerne skrevet fantastisk mye. Men tror ikke jeg orker. Tror jeg skal gå og spy.

Snakkes - men ikke i baren hvertfall.

Tirsdag 8. juli 2003

Denne helga har jeg bodd hjemme til morzan for å passe bikkja "vår", Gustav. Mamma har skaffet seg et helt fantastisk, nytt kjøleskap som vi kommer tilbake til i teksten under her.

Splatterkjøleskap
I går hadde jeg Kirsti på besøk, noe som resulterte i fire liter hjemmelaget sjokomilkshake som igjen selvfølgelig førte til to fryktelig stappmette, kvalme og slitne jenter. Etter å ha sett Four Feathers (syke satan Heath Ledger er fin) var det på tide at Kirsti fikk trillet seg hjem, og jeg skulle rydde opp massakren på kjøkkenet etter vårruller, gresk salat, potetgull, et tonn med godteri og masse søl etter den nevnte milkshaken. Jeg hadde nettopp oppdaget at mamma har en sånn festlig miksmaster som man setter oppå foodprocessoren, noe som også gjør at selve beholderen blir veldig høy, og dermed ikke fikk plass inne i mammas nye, fønkie hi-tech utseende kjøleskap med automatisk døra-står-åpen-varsler og digitale tall over temperaturen og alt mulig (dette er kjøleskapet Captain Pickard hadde som barn, det er jeg sikker på) og dermed måtte jeg prøve å demontere den fine koppen. MEN. Anne klarer kanskje å alltid løse minst to av IQ-oppgavene i Magasinet, men utover det strekker intelligensen seg ikke så fryktelig langt, så hun tok for det første ikke den halve literen med milkshake UT av koppen og OPP I en annen kopp, og hun prøvde heller ikke å demontere koppen over vasken. NEIDA! Vi skrur av bunnen mens vi står FORAN kjøleskapet. (Nå skal det nevnes at jeg var VELDIG sliten og trøtt etter all maten og over to timer med Heath Ledger i en ørken) men det som sk jedde skjedde likevel... med et stort SKVULP! forsvant all milkshaken utover HELE kjøleskapet. Ikke bare oppi skuffene der potetene og gulrøtterne og alt pålegget ligger, men på veggene, gulvet, håndtakene, hyllene, oppi der melka står, det rant til og med ned i FRYSEREN og ned på gulvet, det hele i en ENORM dam, du kan jo prøve å se for deg en halv liter... ikke nok med det, synet var helt forferdelig, det så ut som om en elefant ikke bare hadde listet seg forbi medisinskapet i dette huset nei, men like godt stilt seg opp foran kjøleskapet og spydd det fullt... Gustav begynte selvsagt å slikke opp klisset fra gulvet med stor iver, mens jeg brukte EN TIME på å tørke opp sølet... TRE ruller med dopapir, en fille ble skylt av minst tjue ganger og masse jif universal måtte til. Til slutt så det sånn någenlunde bra ut. DA var jeg sliten da. Jeg tenkte å ta bilde av stasen, men hadde ikke noe digitalkamera for hånden da morsan hadde tatt det med seg på ferie. Jeg mener, å se SÅ mye milkshake spøttet utover mora di sitt splitter nye phønkie kjøleskap og vite at man har en helt utrolig kjedelig og langdryg og ikke minst unødvendig jobb foran deg var ikke akkurat oppmuntrende, men jeg prøvde å holde moralen oppe selv om øyenlokkene var i ferd med å gli igjen av seg selv. Og jeg klarte faktisk å le mer av det enn jeg ble sint.

Moralen: man skal ikke gråte over spilt milkshake...

ENDELIG!
SOm sikkert mesteparten vet så er jeg en helt enorm MUSE-fan, og nå har det skjedd, det har skjedd, det har skjedd, det har skjedd!!!! 14. juli blir den nye singelen Stockholm Syndrome lagt ut for nedlastning på www.muse-official.com, og i september kommer det nye albumet!!! Og ikke nok med det, Muse skal holde konsert på Rockefeller den 15. oktober!! Jeg kunne klint til med tre linjer med bare utropstegn over denne fantastiske nyheten. Jeg satt foran pc'en her i går da jeg fikk vite det, og jeg skreik og bar meg og satt hoppende på stolen da jeg ved en ren tilfeldighet fant det ut ved at jeg rota meg inn på billettservice sine hjemmesider på leting etter andre billetter (har allerede glemt hvilke billetter det var, hvem bryr seg?!) og bare timer etter bar det rett på posten der en alt for bortkastet kjekk ung mann tastet inn infoen på pc'en sin og klarte å prestere å si "muuse eller no sånt?", og vi snakker trøndersk uttale av navnet, ikke mjus, noe som tydet på at han ALDRI hadde hørt om verdens kuleste band!! Hva er det for noe da?! Hadde lyst til å filleriste det pene ansiktet. Utrolig hvordan et menneske kan gå fra utrstrålende til SÅ blast ved bare å ikke dele dine interesser... hvertfall, det endelige bevis på at jeg skal se verdens beste band (får ikke skrytt nok) kan du se til venstre her en plass da. Vet ennå ikke hvem jeg får fristet til å bli med, men om ingen vil være med så skal jeg jaggu meg dra alene!!! Jeg skal kjøpe merchandise for MINST kr 300 også. Æ glær mæ...

Hedwig er kulest
Hørt om Hedwig and the angry inch? Det er hvertfall en helt fet rockemusikal som er filmatisert og som har verdens feteste soundtrack... jeg har kjøpt meg cd'en fra selveste musicalen, og den er bare så kul, så kul... skal lage en side med mine favorittekster, og gjett om minst to av sangene skal få æresplass der... hmm! Skal begynne med det med en gang tror jeg...

Ellers...
...er det ikke mye å si... jeg skal konte i fysikk snart og det kommer til å gå helt tragisk - igjen. Jeg må dessuten passe vekta, har gått opp en halv kilo. Hehe. Som om det er mulig. Ikke at jeg bryr meg så enormt mye, senest i går fikk jeg kommentar på at jeg hadde slanket meg, som det så pent heter. Hehehehehe. Verden er min. Jeg er uovervinnelig. Men jeg må lære meg å ikke drikke så veldig mye igjen. Var ute på lørdag, og grunnen til at det gikk så dårlig var at det var så fryktelig deilig å ha en do fem meter unna uansett hvor jeg var - jeg kunne drikke så mye deilig øl jeg ville uten at jeg trengte behøve bekymre meg for å stå tjue minutter i kø... jeg har jo nemlig vært på Roskilde, og fullstendig rapport derfra kommer når jeg får framkalt noen bilder fra det...

Skal jobbe med sangtekst-sida nå, until next time, cyas!! :D

Tirsdag 17. juni 2003

Ha! Ha! Hahahahahahaha!

69,6 kilo! 69,6! Det er nøyaktig 0,4 kilo under 70 kilo! Jeg har greid det! Jeg er nede på 60-tallet! Jeg er ikke lenger overvektig i følge BMI-skalaen! Hahahahaha!!

(Og til dere som ikke vet det (sikkert mesteparten siden jeg aldri har røpet vekta mi) så vil det si at jeg har gått ned to kilo - nesten to og et halvt kilo faktisk på en måned!)

Kall meg gjerne overfladisk, men jeg føler meg BRA!

Mandag 2. juni 2003

Så ble det juni igjen... og det er ikke mange dagene til Roskilde nå! Jeg skal igjen i år, denne gangen blir fjerde året på rad for meg... klarer lixom ikke holde meg unna. Pinnestoler, tuborg, masse musikk, solbrente tryner (forhåpentligvis) og massevis på massevis av gode venner. Rock on!

Kan jo med en gang innrømme at jeg har funnet meg ny kjekkas. Haha. Han er selvsagt Hollywood-skuespiller, dritsexy og helt fantastisk proppfull av talent. Han heter Jude Law, er ni år eldre enn meg og bare helt fantastisk... gaaahh!!! Til høyre her ser du et eksempel av dette prakteksemplaret av en mann. Han er britisk, og de mest kjente filmene han har spilt i er The Talented Mr. Ripley, AI - Artificial Intelligence, Enemy at the gates og eXistenZ. Min favoritt er Enemy at the gates, men jeg må innrømme at jeg liker AI ganske godt også, siden den er syk i hodet og i tillegg er en Kubrick-film. (Og en Fred Astaire-dansende gigolorobot må jo bare være drømmerollen for enhver skuespiller... eh.)

Skal legge inn litt flere bilder når jeg får tid (hahaha.) Føler at jeg bare løper fra gjøremål til gjøremål for tiden. Nåt. Jobber fem dager i uka og gjør ellers minst mulig. (Skal skaffe laptop forresten nå. SKAL. Skal begynne å Skrive På Ordentlig Igjen.)

Åh, eksamen er forresten en dritting fremdeles, om noen skulle lure.

En annen ting som plager meg er at jeg har bare drittmusikk på denne PC'en. Er grenser for hvor mange ganger man gidder å høre How does it make you feel med Air og avslutningslåta Bliss på Le Zenith-konserten til Muse. Sigh.

Glemte jeg forresten å nevne at kjærligheten er et uoppnåelig onde? Den sluker deg innenfra og spytter deg ut med en enorm kraft. Så sitter man der, fullstendig alene i senga si igjen, og lurer på hvordan man i helvete havnet der når man bare for noen strakser siden var langt borte en annen plass med verdens tilsynelatende mest fantastiske kis. Så raskt kan det gå. Snap. Fra hevven til... vel. I mitt tilfelle noen reale fyllekuler med påfølgende prisning av singellivet og noen kvapsne pølser på sevven elevven.

Lenge leve kvinnebølgen.

Mandag 5. mai 2003

Skal ikke være fullt så poetisk i dag. Skal faktisk være ganske kort.

Skole = suger
Jobb = koselig, men kjedelig (til tider bare slitsomt)
Venner = veldig bra greie
Trening = må trene mer, ikke bra humør for tiden
Mat = litt for mye junk i helga
Alkohol = alt for mye
Bosted = genialt, men det var tungt å flytte
Penger = greit, men kunne godt hatt mer
Generelt = greit nok

Sukk.

Tilbake til skriveri-arkivet